Når angiveriet krysser landegrensene

Du kan forlate Iran. Men regimet vil ikke la deg være i fred.

En ny nettside, Alaj, oppfordrer folk til å angi iranere i utlandet som er kritiske til Den islamske republikken.

Navn, bilder og personopplysninger blir offentliggjort. Plattformen hevder selv å ha kartlagt rundt 1 600 personer, blant annet gjennom tips fra publikum.

Det er foreløpig ikke endelig dokumentert hvem som driver nettsiden, men virksomheten retter seg mot regimets kritikere og gjenspeiler myndighetenes forsøk på å kontrollere opposisjonen også utenfor landets grenser.

Dette er angiveri satt i system.

Tenk deg at du har flyktet fra Iran, bygget et nytt liv i Norge og endelig våger å bruke stemmen din.

Så oppdager du at noen kan rapportere deg. Navnet ditt, bildet ditt og opplysninger om deg kan havne i et register over regimekritikere.

Og kanskje det verste: Familien din bor fortsatt i Iran.

Det er slik frykt kan brukes til å kneble mennesker, selv tusenvis av kilometer fra hjemlandet.

Hvor mange iranere i Norge er allerede registrert? Hvem samler inn opplysningene? Og hva kan konsekvensene bli for dem og familiene deres?

Dette er ikke bare et iransk anliggende. Det handler om tryggheten og ytringsfriheten til mennesker som bor i Norge.

Norske myndigheter må nå ta inn over seg hva slags regime de har med å gjøre.

Det holder ikke med nok en bekymringsmelding eller enda en runde med diplomatiske høflighetsfraser.

Norske myndigheter må slutte å behandle Den islamske republikken som en normal diplomatisk samarbeidspartner. Det er på tide å trekke konsekvensene av regimets handlinger og avslutte den diplomatiske forbindelsen.

Min oppfordring er klar:

Bryt alle bånd til Den islamske republikken. Steng ambassaden. Utvis ambassadøren.

Ingen skal måtte flykte fra et diktatur, bare for å oppdage at frykten har fulgt etter dem til Norge.

Legg igjen et svar